Jeg brenner for tradisjonen med den muntlige fortellingen som formidler av følelser, kunnskap og identitet. Jeg opplever kommunikasjonen mellom forteller og tilhører som en viktig kanal for å utveksle indre bilder, som igjen gir oss en mulighet til å bli bedre kjent med oss selv, andre kulturer, historien og det fellesskapet vi er en del av.
Derfor er jeg glad for enhver anledning jeg får til å fortelle, eller høre andre fortelle.
Derfor finner jeg det givende å arrangere Fortellerkafé i Son eller Vestby.
Jeg er pensjonert spesialpedagog i barneskolen hvor fortelling ble brukt aktivt i undervisningen, både i klasserommet og i uteskolen som jeg var leder for. Som lærer og kursholder setter jeg stor pris på, og blir inspirert av, det elever og kursdeltagere har å lære meg.
Fra 1. januar 2012 har jeg status som pensjonist. Det kan føre til at jeg er mer fleksibel, - eller kanskje mer opptatt!?
Heldigvis får jeg stadig oppdrag som gjør at jeg om igjen og om igjen opplever den energigivende kontakten det er å fortelle for elever på alle trinn.
Jeg har utdanning i ”muntlig fortellerkunst” under ledelse av Høgskolen i Oslo.
Jeg er bestefar med fire barnebarn, - som ikke kan tituleres som barn lenger.
Jeg er sterkt knyttet til sjøen og det å være ute i naturen, noe som også inspirerer mye av min fortellervirksomhet.
