"FORTELLERIET" tar fortelleroppdrag på skoler, biblioteker, i barnehager, foreninger, museer, ved jubileer, kulturdager, fortellerfestivaler, på kaféer, gallerier, ….
Oppdragene tilpasses oppdragsgivers ønsker.
Det kan gjerne ta utgangspunkt i et ønsket tema med utgangspunkt i andre aktiviteter , tilstelninger eller tilpasset geografiske forhold.
Noen eksempler på fortellerprogram ( som kan tilpasses lokale ønsker ):
" Jol og Juletradisjoner på sjø og land"
"Den norske fjøsnissen"
"Fortellinger fra sjø og land"
"Med sjumilsstøvler på beina og fortellerskreppa på ryggen"
"Eirik Raude og norsk- islands hopehav"
"Blanda drops"
"Folkeviser og fortellinger"
"Med våren i fortellerskreppa"
"Jegeren Orion og andre stjernebilder"
"De norske troll"
Norrøn mytologi
"Vi leker med fortellingene"
"Fortellinger rundt bålet"
Eventyr, sagn, myter etter avtale
Fortellerprogram med tilhørende bilder og faktaopplysninger;
"Asbjørnsen & Moe - 200-årsjubileum for deres innsats i den norske kulturen" - ca. 60 min.
"Skottetoget og slaget ved kringen - et 400-årsminne" - ca. 60 min.
(se nærmere omtale nedenfor)
Vandringer/ turer med fortelling:
Turer med grupper i lokalmiljø. Fortellingene kan være lokalhistoriske/ historiske/ myter/ sagn eller rett og slett gode fortellinger som passer til omgivelsene.
Oppdragsgiver setter rammene.
DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN
Målet med Den kulturelle spaserstokken er: •å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre •å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk •å bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet Det er kommunene som har anledning til å søke om midler fra Den kulturelle spaserstokken.
FORTELLERIET kan tilby fortellerprogram som utarbeides i samarbeid med arrangør. Fortelleropplegg kan være i lokalmiljøet, bibliotek, eldresentre, omsorgsboliger med fellessamling, aldershjem, sykehjem, ....
Jeg forteller ofte, og gjerne, sammen med Åse Marie Øra. Vi gikk på "Muntlig fortellerkunst" sammen, og har siden holdt kontakten. Vi stortrives begge med å fortelle , og har også satt sammen noen ferdigsydde program som vi har framført flere steder, - og som vi gjerne framfører flere steder.
Jeg kan nevne:
- "Ondt ofte lider ofte den Fiskermand" - fortellinger fra livet på, i og ved sjøen
- " List og lyst " - fortellinger om mann og kvinne
- "Fortellinger vi gjerne vil dele" - sammensatt program av fortellinger vi liker godt sjøl
- "1001 Natt"
- "Verden lønner ikke annerledes" - et dypdykk i norske folkeeventyr
- "Mellom himmel og jord - og i havet bor .....?" - fortellinger med tro og overtro fra sjøen.
- "På låven sitter nissen" - julefortellinger med gårdsnissen som hovedperson
SKOTTETOGET, ET 400-ÅRSMINNE
Bilder, tekst, fortellinger, sang og dans fra den historiske begivenheten som skjedde i Gudbrandsdalen for 400 år siden, kjent som "Skottetoget", "Slaget ved Kringen" eller fortellingen om Sinclar.
” De bønder fra Vågå og Lesja og Lom
med skarpe økser på nakke
i brede bygd tilsammen kom
med skotten ville de snakke!
Dette var en bragd av nasjonal betydning.
Det er laget sanger, det er danset, det er laget myter, men uansett er det beskrevet som en viktig begivenhet i norgeshistorien. Den Norske Selvfølelsen fikk et kraftig oppsving ved denne seieren over skottene. At det var vanlige bønder fra bygdene i Gudbrandsdalen gjorde ikke bragden mindre. Tømmervelter, rytter som sitter bak- fram på hesten ute på Storøya, store tømmervelter, Pillarguri med luren høyt oppe i uren, størrelsen på den skotske hæren, kaptein Sinclair og hans liv, - historiene har vokst, mytene er dannet og alt dette gir grunnlag for spennende fortellinger.
Men vi kan også stille spørsmål som;
· ”Hvordan ville norgeshistorien ha sett ut dersom de skotske leiesoldatene ikke var nedkjempet?”
· ”Hvem var nå disse Skottene, og hvorfor gå i land i Romsdalen når de skulle ut og slåss i Sør-Sverige?”
· ”Hvordan hadde de skotske leiesoldatene det under marsjen over fjellet fra Romsdalen og til Kringen?”
· ”Hva tenkte Prillarguri der hun sto klar til å sende skottene i døden?”
· ”Sto Prillarguri der på fjellet over Otta?”
· ”Massakeren i Kvam. Hvordan kunne norske bønder gjøre noe slikt?”
· ”Hva gjør Sinclarvisa så populær den dag i dag som ringdans på Færøyene og Island?”
Det er ikke sikkert det blir klare svar på alle disse spørsmålene , men den spennende historien vil bli fortalt med ord og bilder.
Varighet ca. 60 min.
ASBJØRNSEN & MOE OG DEN NORSKE KULTURARVEN
Hvordan kan det ha seg at nettopp Asbjørnesen & Moe har blitt stående som noen av våre viktigste kulturbærere?
Gjennom historiske bilder og fortellinger vil du møte bakgrunnen for at nettopp disse to har blitt så sentrale i norsk kulturutvikling. Du vil bli bedre kjent med menneskene og høre mange av fortellingene. Programmet passer i foreninger, skoler, bibloteker eller alle steder hvor fortellerinteresserte mennesker er samlet.
Varighet ca. 60 minutter.
|
|
